Diverse bilder fra over alt

Lunch i kantinen som tilhrer biblioteket/medisin skolen.

Meg og en deilig banana splitt p Mambas Point. Rart folk blir feit her nede??

En ekte afrikaner og en wannabe afrikaner. Ser du forskjellen? Hint: hudfargen

Kom et skummelt vesen inn p rommet til meg og Christine. Hjalp med insektsspray.

Deiligmassasjefra damene vre i Zanzibar.

Ute p Hilton for spise middag. Hva er vel mer naturlig enn litt pick and play?

Idyll

Christian blir rundtlurt av to masaier frste dagen. Frste og siste gang..

Vr trofaste venn Dennis

Det bermte Afrika bildet. Se bten i bakgrunnen.. Langgrunt?


Var ikke bare oss p stranden nei.

Slakt

Christian nyter livet!

Herlig solnedgang. Noe av det fineste jeg har sett

Spice Tour

Kokosmelk

26 mai - Zanzibar, the party pooper

Vi har n prvd g ut her nede tre ganger, og jeg m si at jeg er veldig skuffet. Det har nok helt sikkert noe gjre med at vi er her i lavsesongen, og det ikke er s mye turister, men uansett.. La meg presentere tre kule kids sine forsk p en skikkelig fest:

1. Highland bar. Lokal restaurant og bar. Blir drevet av en tysk dame og hennes Zanzibariske mann. Virket veldig koselig, men litt mrkt. Vi kom i snakk med sjefen sjl, og hun kunne fortelle at grunnen til at det var mrkt var fordi de lokale for det meste er muslimer, og ikke vil bli sett drikkende p alkohol eller sittende sammen med horer. Javell. I tillegg virket alle pissefjerne og hye som noen fjell. Flott. Vi bestilte mat der i tillegg, og fikk biter av geitekjtt (for det meste bein og fett) sammen med uferdig pommes frittes. Vi klarte ikke spise noe som helst. Nr vi klaget fikk vi beskjed om at de lokale spiser hva som helst, s det var ikke s farlig. Vi slapp i alle fall betale. Case closed, drlig plass.

2. Hakuna matata bar p stranden. Veldig turistaktig, og dermed tydeligvis perfekt for oss. Lite liv, men som sagt, lavsesong. Vi rakk en l og en drink hver fr de uoppfordret kom med regningen til oss i tillegg til at de begynte rydde. Ta hintet liksom. Tidlig til sengs den kvelden ogs.

3. Annen lokal bar med vanskelig navn. Hy musikk og masse stemmer og latter. Vi mtte betale cover, og kom oss inn. Der var det virkelig liv du, gitt (leses med ironi). Det l to-tre personer og rykte tjall p biljardbordet, det satt noen gjemt bak i en busk, det var en som stod og danset for seg selv midt p gulvet og resten satt pissefjerne rundt omkring p stoler litt over alt. Det var ikke akkurat snn det hrtes ut utenfra, men det var jo en grei opplevelse. Lrte oss i alle fall at vi ikke skal tilbake dit.

Alt i alt tror jeg nok det ikke er vits reise til Nungwi i lavsesongen for feste.

A

Onsdag 26. mai - Frste skikkelige soldag

I dag hadde vi den frste skikkelige soldagen der vi tilbrakte hele dagen p stranden. Vi gikk rett p stranden etter frokost og bodde vel egentlig der frem til solen begynte g ned i fem-tiden. Solen stod og steikte store deler av dagen, bare avbrutt av noen f skyer og litt vindpust. Jeg hadde heldigvis hrt p gode rd fra Elin og Marius og kjpte med meg en badering i Kampala, og den fikk jeg god bruk for. Jeg kjpte meg ogs en brukt Liza Marklund bok p norsk, s jeg l store deler av dagen i sjen og leste. Helt kanon. Trengte bare smre skuldre og rygg ogs, s fikk spart litt p solkremen. Christine er rene hundehviskeren, s i dag hadde vi en kompis ved navn Dennis som l under solsengene vre. Ble bortskjemt p ris og vann fra Christine, s den hadde ingen store planer om flytte seg. S lenge den ikke biter meg er egentlig jeg godt fornyd. Christian fikk ogs lne dykkermasken min, s han l plasket i det store hav. Snorkelen ville han ikke lne, men s lenge han ikke drukner gr det jo greit. Christine gikk p en smell med en henna-malings dame som kommer maser p oss her dag. Hun er tydeligvis skikkelig arbeidsls for tiden, og bruker tiden sin p male skikkelig drlige henna tatoveringer p turister som er s snille og godtroende som Christine. Hun fikk heldigvis stoppet hun fr det ble for gale, men gr fremdeles rundt med noe som ligner p en liten bsje-klump p innsiden av overarmen. Skulle liksom vre en stjerne, men neida. Holder oss til vre ?faste? henna-damer fremover i alle fall..

En ting vi alle har blitt litt oppgitt/overrasket over p Zanzibar er hvor lite som skal til for at folk kommer bort til oss for sprre om vi vil kjpe hasj. Og nr vi takker nei blir de nesten overrasket. Vet ikke helt hvilket inntrykk de har av nordmenn her nede, men det virker ikke som om de er vant til f nei som svar i alle fall. Vi snakket med en ?kompis? om det, og da var jeg s dum kalle det ?drugs?, og jeg fikk da en lang forklaring p at marihuana ikke er drugs, men like vanlig som luft her nede. Flott det. At ca 80 % av alle er pissefjerne er i alle fall umulig ikke legge merke til. Ble stoppet av en (av mange) som selger malerier p stranden i dag, og han trodde det var sndag i dag. P tredje forsket kom han p at det var onsdag. Ganske morsomt, men ogs litt trist. S ta det med ro mams, kommer nok ikke hjem med Bob Marley dreads og en eim av st-tobakk.

A

25 mai - Spice Tour og Stone Town

Aller frst: Hipp hipp hurra til mamsen som har bursdag i dag! Grattis gamlemor! Vet at ingenting blir s bra som den forsinkede gaven du fikk for 22 r siden, men satser p at en hilsen p denne populre bloggen er greit nok for n.

S vil jeg minne alle p at jeg har bursdag om en uke..

Og s til saken.

I dag var vi alts p en av de bermte krydder-turene. Det var greit nok, men ble toppet av en utrolig underholdende guide. Han brukte fantastiske eksempler for forklare oss hva de forskjellige krydderne og fruktene blir brukt til. For eksempel et frukttre som kalles "toilet tree". Det var da godt for fordyelsen. Snn at folk som skulle smugle heroin, de svelgte ballonger med heroin, reiste til Zanzibar, spiste litt frukt fra do-treet, tok med seg et fat inn p et lite rom, gikk p do og ut kom det heroin. Greit vite liksom.

Et annet bra eksempel er nr han viste oss henna treet:
Guide: And the roots can be used for women and the tummy.
Christine: Do you mean for killing bacteria?
Guide: Yes, for killing the babies

 

Guiden demonstrerer hva frukten fra lebestift-treet kan brukes til

 

Vi hadde ogs en lokal kunstner som fulgte etter oss underveis og lagde forskjellige ting til oss av palme-blader. Christian fikk seg hatt, slips og solbriller og jeg og Christine fikk vesker, smykker og klokker. Jeg fikk meg ogs en hrpynt. Bilder kommer garantert nr jeg kommer til Norge igjen. Fantastisk. Toppen av kransekaken kom nr han kunstneren klatret til toppen av en palme for plukke kokosntter til oss. Han sa vel egentlig ikke mer enn to ord til oss under hele touren, men nr han klatret i palmen begynte han plutselig synge. Og han sang og sang og det var en litt smsurrealistisk opplevelse.

 

Christian med hatt, slips og solbriller


Min hrpynt

 

Etterp satt vi oss i bilen igjen og kjrte til Zanzibar sentrum, ogs kjent som Stone Town. Vi hadde ogs en guide der, og han kunne fortelle oss at det het Stone Town fordi alle bygningene var bygget av stein. Og steinen kom fra bakken. S da vet dere det.

 

Stein fra bakken

 

Vi fikk ogs sett det frste huset i st-Afrika som fikk elektrisitet og heis, og s fikk vi shoppet en hel del. Jeg er s fornyd fordi jeg nettopp har lrt meg prute, men Christian er beinhard. Vi skal vre her frem til lrdag, og innen den tid kommer han til f folk til betale seg for kjpe ting. Jeg er sikker p det. Vi fikk i alle fall gjort oss noen ?rverkjp?. Litt til oss selv, og litt presanger. Selv om Christine fikk totalt klaus av alle folkene og det luktet dritt p markedet, s synes jeg at Stone Town var en veldig fin by totalt sett. Rett fr solnedgangen tok guiden oss med til en liten park som nettopp er pusset opp, der lokale kokker kommer ut hver kveld og lager forskjellige typer lokal mat og drikke. Vi var der ikke lenge nok til prve det ut, men det virket i alle fall veldig bra.

 

Christian i harde forhandlinger om prisen p et bilde

 

A

20. og 21. mai - Avreise Zanzibar

(Skrevet 22 mai)

Som nordmenn flest s liker vi planlegge og vre ute i god tid. S selv om flyet dro klokken 0510, s var vi pakket og klar klokken 23. Var egentlig greit nok, og vi hadde slagplanen klar. Kjre til flyplassen, vre tidlig ute, snakke med KLM-cargo (som skulle vre pen hele natten i flge mannen p telefonen), f sendt hjem vre 2 ekstra kofferter, slappe av, sjekke inn, slappe av, boarde, fly, mellomlande i Nairobi, slappe av, boarde, fly og s ankomme Zanzibar. Enkelt og greit. Trodde vi.

Istedenfor g i detalj p alt som skjedde mellom Entebbe og Zanzibar kan jeg heller ramse opp alt som gikk galt:

1. Christine fikk diar, tok overdose p anti-diar tabletter og ble bare kjempekvalm istedenfor. Noe hun var under store deler av turen.

2. Jeg falt ned trappen nr jeg skulle bre bagasjen ned. Var bare to trinn, men klarte likevel vrikke foten og skrape opp rumpen, hnden og foten.

3. Vi ringte KLM-cargo flere dager fr avreise for f bekreftet at de var pen hele natten. Nr vi dukket opp var ALT av kontorer stengt. I tillegg prvde vi ringe KLM-damen, men hun var p nattklubb s hun tok det en halv evighet f tak i. Derfor stod vi plutselig der med ca 30 kg overvekt.

4. Innsjekken pnet en time senere enn vi trodde.

5. Det var masse lake-flies (dgnfluer?) som surret rundt inne p flyplassen og som kom inn i alle kroppspninger som ikke var dekket av ty.

6. Nr vi kom frem til Zanzibar viste det seg at noen hadde vrt oppi kofferten til Christian og stjlet kameralader, mobilladeren, minnekortet til kameraet og det viktigste, minnepennen med alle bildene han har tatt fra oppholdet. Snakk om tullinger!

S ja, n er vi i alle fall ankommet Zanzibar. I gr var det fint vr, men i dag regner det skikkelig. Det er ikke snn som i Uganda heller, at det plutselig regner i 10-20 minutter og s slutter det, men det regner snn som i gode gamle Norge. Christine holder p g p veggene fordi hun vil ligge i solen, menmen. Det er i alle fall varmt og deilig. Hper p bedre vr resten av uken.

A

18. og 19. mai - Pediatrien

Vi var bare to dager p barneavdelingen pga 17. mai og avreise, men det var egentlig mer enn nok for skaffe oss et inntrykk..

Det er fire barneavdelinger, tre generelle og en for barn som er underernrt. Vi var p den ene generelle, som er ganske fin og tydeligvis den de viser frem til utlendinger. Den bestr av to store rom med ca 25 senger i hvert. Det var bare 2-3 oksygenuttak i hvert rom, s i noen senger l det to barn fordi det var grenser for hvor mange slanger de kunne spleise. I tillegg til 25 pasienter hadde alle ungene med seg minst en prrende, og under visittiden er som oftest far der ogs, s det er nesten 100 stykk inne p et passelig stort rom..

Den frste dagen var vi frst med p legevisitten, og det var egentlig greit. Vi er mer vant til g og lpe enn st, s vi ble fort slitne i beina, men det var egentlig ikke noe problem. Halvveis i legevisitten kom en av sykepleierne for suge luftveiene p en liten gutt. Denne gutten var 4 r og var innlagt med astma-anfall. Astmaen var kjent, men han gikk ikke p noen medisiner, ble bare behandlet nr han hadde anfall. Sykepleieren staket i nesen, og sugde i munnen og var ikke mte p. Vi har lrt p skolen at du skal ikke suge lenge om gangen (max 15 sekunder), og ikke mer enn 4-5 ganger, men sykepleieren styrte p lenge om gangen og sikker 10-15 ganger. Vi har ogs lrt at du ikke skal langt bak i svelget pga nervus vagus som ligger der. Hvis den blir stimulert s kan det g ut over hjertefrekvensen, respirasjonsfrekvensen og litt andre livsviktige ting.. En annen ting er at nr luftveiene suges s kan du ikke puste selv, s det er lurt holde pusten selv snn at du vet hvordan det er for pasientene..

Sykepleieren er ferdig og glad og fornyd, og s ser jeg plutselig at ungen ikke puster mer.. Jeg gir beskjed til sykepleieren, og hun gr sakte rundt sengen og begynner med hjertekompresjoner. S ser hun seg litt rundt etter noe hjelp, og sier (i vanlig stemmeleie) ?sister??. Christine tar affere og lper etter en lege, som kommer med en bag (snn ballong med maske som du putter over munnen for gi luft). Det viser seg at baggen er for stor, s det kommer en lege til med en litt mindre bag. De bagger og bagger og komprimerer og komprimerer skikkelig usystematisk. Sykepleieren gr henter skjermbrett, siden det er masse folk rundt, men de dekket ikke noe srlig bra, s det str masse folk rundt og kikker inni sprekker for se hva som skjer. Ungen fr heldigvis puls igjen, og vi puster lettet ut. S str legen og bagger litt til og ungen mister pulsen igjen. De begynner med kompresjoner og bagging igjen, og legen sier til en sykepleier at hun skal g hente adrenalin, og det er n jeg begynner bli sint.. Sykepleieren tusler av grde i et skikkelig bedagelig tempo og leiter litt over alt.. S treffer hun en kompis og blir stende snakke med han. Jeg tenker at hun sikkert ikke har ftt med seg at hun skal hente adrenalin, s jeg lper for prve finne noe, selv om jeg ikke har peiling p hvor det kan vre. Til slutt kommer sykepleieren p adrenalin-jakt tilbake, og sier at hun har ikke funnet noe.. Nei, ikke rart det nr hun ikke leitet skikkelig.. S kjefter tydeligvis avdelingssykepleieren litt p hun, og plutselig finner hun noe rett der hun egentlig stod. Merkelig det.. S ungen fr adrenalin og de holder p med kompresjoner og bagging litt til. Etter 35 minutter blir ungen erklrt dd og vi gr hjem og er kjempesinte. Tror Christian skal vre glad for at han ikke var hjemme da.. For et frsteinntrykk liksom..

Den andre dagen var egentlig ikke noe bedre. Vi var med p hver vr legevisitt, og under min finner legen ut at hun skal suge luftveiene til en annen unge. Jeg fr dette i oppdrag, og ungen spyr og spyr. Jeg skjnner jo ganske fort at minst halvparten av spyet havner i lungene, s jeg vil slutte suge snn at ikke spy-refleksen til ungen blir stimulert og oppkastet havner i lungene. Men det fikk jeg ikke lov til av legen. Hun presset meg skikkelig, fr jeg sa at jeg ikke ville mer og hun fikk overta. Endte jo opp med at hun gav seg ganske fort hun ogs..

Resten av dagen gikk i visitt der vi stod rett opp og ned. For oss som er vant til mer ging og lping enn sting var ikke det noe lett, men det gikk jo det ogs.

Og N setter vi snuten mot Zanzibar!!

Hva kommer jeg til savne og ikke savne med Uganda?

Det er mange faktorer som spiller inn p om jeg har lyst til reise tilbake til Uganda, og jeg tenkte presentere noen av de snn for gi et inntrykk av hvordan en hviting opplever kaoset som heter Uganda og Kampala.

Jeg kommer til savne:

Varmen og solen. Nr det er fint vr her er det helt fantastisk. Du kan g rett utenfor dren og bli brun og varm samtidig.

Alle de hyggelige folkene. Sykepleiere, legene, lrerne og spesielt alle vennene til mamma har tatt veldig godt i mot oss og tatt seg av oss. Vi har vrt hjemme p besk hos Maria og Issac har tatt oss med rundt Kampala for vise oss rundt.

 

Ungene som roper ?muzungu? og er overlykkelig hvis de fr ta p deg. Det er veldig morsomt, men kan bli trttende i lengden. Mest morsomt med s mye oppmerksomhet, fler meg som rene kjendisen vettu.

STAO-ungene. De ungene har virkelig satt en vekker i meg og jeg kommer aldri til glemme de. Den livsgleden de viser og s glade de blir for ting vi tar for gitt er helt fantastisk.

 


 

God mat og drikke til en billig penge. Maten her er rett og slett kjempegod, bde den lokale og den ?internasjonale?. Vi har bare spist ute en gang og vrt missfornyd, resten av mltidene vi har spist har vrt kjempegode. Og s er det s billig! 7000 shilling for en middag p gjestehuset, det tilsvarer 21 kroner og du blir god og mett. Jeg er sikker p at jeg har lagt p meg mens jeg har vrt her nede, og det er ikke bare p grunn av all sjokoladen..

Fersk frukt. Jeg har spist s mye fersk frukt at det snart tyter ut rene mine. Mangoer, ananas, bananer og masse annen rar frukt. Det er billig og nesten rett fra trrne. Kjempegodt!

Jeg kommer ikke til savne:

Regnet. Nr det regner s regner det skikkelig. Det er som om noen hadde tatt et badekar og tmt over deg og du blir klissvt. Det er ikke vits med paraply, regnjakke eller noe snn. Det eneste som hjelper er komme seg innendrs. Det gr ikke ann stole p vret heller, for det kan vre kjempefint nr vi gr til jobb og s psregner det og lyner nr vi gr hjem fra jobb noen timer senere.

 


 

Forurensningen og stvet. Jeg har aldri vrt s skitten som jeg har vrt her nede, og det er ikke bare fordi jeg dusjer mindre enn hjemme, men fordi det stver og stver og stver. Helt hplst. Jeg har ogs gtt rundt med en kronisk forkjlelse n i tre uker og er sikker p at jeg blir kvitt den med en gang jeg kommer hjem til andre trakter. Bare glad jeg ikke har astma..

3 store mltider om dagen. Maten er jo som sagt godt, men det er ikke snakk om spise lite og ofte, nei, her spiser folk 3 gigantiske mltider om dagen. Frst frokost mellom 8 og 10 (gjerne p jobb), s lunsj klokken 14 og s middag igjen klokken 20. Og de lesser p tallerkenene som om 3. verdenskrig holder p bryte ut og de ikke fr spise p mange r.

Den konstante svettelukten. Noen personer lukter s utrolig svette at jeg nesten brekker meg. Spesielt p sykehuset, der det er klamt og drlig luft. Der har du lukten av pasientene (som ofte lukter tiss og bsj), av medisiner, av gamle bygninger og s kommer svettelukten p toppen der. Jeg tror ikke at jeg selv lukter roser og fioler, men jeg er glad for at jeg slipper stinke svette s heftig som en del av legene alts..

Korttenktheten. Det virker ikke som om folk tenker p konsekvenser her nede. De kaster boss ut vinduet av biler, holder ikke avtaler, kjrer bilen sin tom for bensin og tenker rett og slett ikke over at det kan f konsekvenser for seg selv eller andre senere. Plager vettet av meg! Bilene blir delagt av all idiot-kjring (som sette den i nytral i nedoverbakke og bare rulle), men det er ikke s farlig for det har ingenting si her og n. Utrolig korttenkt!

Afrika-tid. Det er kanskje et ?sjarmerende? trekk i kort tid, men nr folk ikke holder avtaler, kommer for sent over alt og rett og slett driter i at de kaster vekk din tid blir det irriterende, og ikke sjarmerende. Nr dette er p sykehuset og ikke p privaten er det enda mer frustrerende.

Innpslitne folk. For si det snn.. Jeg vet ikke hvor mange falske mailadresser vi har gitt ut.. Var en lege som kom bort til Christine siste dagen p sykehuset.. Vi hadde ikke snakket med han fr, og han introduserte seg ikke engang.. Det frste han sa var: ?We should keep in touch?, og s be hun om telefonnummer og mailadresse.. Noen som ser poenget? Kjente jo ikke fyren engang.

 

Til tross for at det er flere ting jeg ikke kommer til savne enn de tingene jeg kommer til savne vil jeg fremdeles tilbake. De tingene jeg kommer til savne betyr mer enn de tingene som irriterer meg. S lenge du er klar over stv, drit og afrika-tid er ikke tilvrelsen s gale. Men jeg kjenner at jeg gleder meg til komme hjem og jobbe i skikkelig tempo med skikkelige arbeidsoppgaver alts!

A

Snart hjemme

Skriver dette paa et veldig daarlig tastatur paa en shabby internettcafe paa Zanzibar.

Om en liten halvtime setter vi oss i bilen og da er det 24 timer til vi lader paa Sola.

Har skrevet flere blogginnlegg paa min egen pc, saa de kommer altsaa i morgen naar jeg faar skikkelig internett.

Vet ikke hvordan situasjonen er med asken, men satser paa at vi kommer oss hjem hele. Og saa satser vi paa tropevarme paa vestlandet, saann at overgangen ikke blir for stor. I gaar kveld satt vi og var egentlig litt smaakalde, og naar vi saa paa gradestokken var det 29 grader innendors. Godt vandt.

A

17 mai feiring i Kampala

Grunnlovsdagen var alts p mandag, og vi hadde klart bde ordne oss fri og skaffe oss en invitasjon til ambassaden sin offisielle feiring.Dagen startet grytidlig. Vi hadde beregnet dobbelt s lang tid som vi egentlig trengte, og godt var det. Taxisjfren vr kjrte seg vill, men nr vi s norske flagg visste vi at vi hadde kommet p riktig plass.Det ble flaggheising og sang klokken 8 (afrikatid: 0820), og det var et korps som spilte alle de norske sangene. Ja vi elsker, Kongesangen, Alle fugler og Jegermarsj. Stas!

 


Etterp gikk vi i tog, og det ble ropt hurra, hurra og hurra. Heldigvis var toget ganske kort, s ingen fikk gnagsr eller noe snn. Heldig med den. Deilig og varmt i vret i alle fall. Endte opp hjemme hos noen norske som bor her, og hjelpe meg for et fint hus og fin hage. Hadde ikke gjort meg noe bli diplomat og flytte til Kampala alts.

 

 

Christine, Christian og Marita fra Rennesy

Etterp ble det servert Gilde plser, lomper, kaker, is og kaffe (traktekaffe, ikke instant-coffe). Christine satt fantaserte om Idun ketchup, men det ble det ikke noe av. Var en veldig god amerikansk versjon istedenfor. Alt er egentlig bedre enn det ?tomato sauce? tullet de bruker her nede.

 

 

 

Selv om jeg ofte klager over norsk k-kultur s er faktisk uganderne verre. De sniker og snoker og kommer seg fremst i ken. Derfor var det litt gy se en skikkelig k (av mennesker alts, ikke biler) igjen. Vi var smarte og skyndet oss frst i plseken, og det var vi glad for nr vi s dette 5 minutter senere.

 

 

Etterp var det p tide med sekkelp, tau-trekking og eggelp. Veldig morsomt se smbarna prve hoppe i sekk. Var litt bedre underlag falle p enn hjemme p skoleplassen p Varden.

 

Nr vi var s mette at vi nesten ikke kunne rre oss dro vi og Marita til mzungu kjpesenteret Oasis for ta en kaffe. Endte opp med at Christine gikk til frisren der.. Ikke bare farget de ettervekst, men hun fikk seg ogs noen skikkelige afrikanske fletter. Det ble utrolig kult! Skulle nske at jeg var like tff, men jeg er sikker p at jeg aldri hadde turd.

 

 

Flettingen tok noen timer, og nr vi s kom hjem igjen var det p tide med en skikkelig 17. mai middag, nemlig biff. Vi mtte Marita p golfhotellet, og der var det en veldig fin atmosfre i tillegg til god mat.

 

 

 

Kvelden toppet seg rett og slett ved hjemturen. Taxi sjfren s et lett bytte komme gende mot seg (4 muzunguer) og prvde seg p blodpris mot oss. Marita snakker tydeligvis masse lugandisk, og hun fyrte seg opp og kjeftet og smelte p han. Kom en annen taxi som vi tok istedenfor fordi vi fikk bedre pris hos han. Jeg har herved ftt en ny helt. Rtff dame!

S bestemte tydeligvis karma seg for sette inn sttet, siden vi da tydeligvis hadde vrt stygg mot den frste sjfren.. Taxi nr 2 ble kjrt tom for bensin.. S da var det frem med reservetanken i bagasjerommet og lage seg en fin trakt av en vannflaske. S viser det seg at det tilfeldigvis er en grunn til at vi ikke kjrer bilene tomme for bensin i Norge. Sleng p det faktum at det var automatgir bil, s fr du et fint rot.. Vi kom oss til slutt hjem, og har en god historie dele.

Med andre ord, en vellykket 17. mai feiring, til tross for at vi er s langt vekke.

A

15 og 16 mai - STAO besk nummer 2

Helgen fr 17 mai dro vi til Jinja igjen for vre p barnehjemmet to dager og s ta med oss Christian tilbake til Kampala for feire 17 mai.

Vi hadde egentlig avtale om bli hentet klokken 11, men s ble vi vekket grytidlig av melding fra Christian som spurte om vi kunne vre klar klokken 10,siden Pastor Nelson hadde en viktig avtale og ville ha bilen klokken 12. Joda, gode greier sier vi, det er jo viktig at Pastoren holder tiden.. S vi varpakket og klar klokken 10.00 utenfor gjestehuset. Afirka-tid er Afrika-tid, og alt dryer jo her.. S derfor ble klokken faktisk 11 fr sjfren var pplass. Det er en 2 timers kjretur til Jinja, s vi ble litt stresset p Nelson sine vegne, men Simon (sjfren) s ikke ut til la seg affekte av det..Neida. S vi kom til Jinja klokken litt over 13, og i tillegg mtte Simon en liten omvei for hilse p noen kompiser fr vi dro til barnehjemmet. Supert. Begynner bli passelig lei Afrika-tid n..

Vi var iallefall p barnehjemmet hele dagen. Christine hadde en kjempegod ide, nemlig ta med seg neglelakk for lakkere neglene til de jentene som ville..Tror hun angret p det ganske fort.. Det var nemlig ikke f jenter som ville ha rde negler, og s kom guttene ogs ville ha neglelakk p. Stakkars hun medklaustrofobien sin fikk nok etter en liten stund og jeg mtte overta. Jeg som s vidt klarer lakke mine egne negler liksom. Heldigvis fikk de som ville, ognesten alle ble fornyd. Var et par stykker som gnagde av neglelakken sin for s komme for f ny, men etter at jeg satt foten ned s sluttet de med detganske fort. Ellers hadde det blitt minst tre-dobbelt arbeid.





Vi hadde ogs en aldri s liten dans med ungene. Veldig bra. Jasim viste oss blandt annet Michael Jackson movesene sine, og vi viste frem litt tradisjonell norsk dans, nemlig den delen av halling der de sparker hatten av pinnen (demonstrert med en vannflaske). Vi hadde ogs noen andre flotte moves, der kameraet ble lnt snn at dette fantastiske ble dokumentert.

Vet ikke helt hva jeg prver p her, men gy var det iallefall. En ganske ny opplevelse bare danse fritt uten trenger ha en halv flaske vin innabords. Utrolig gy! Blir rett og slett smittet av stemningen.

Kule Kids

Det som er veldig typisk her er at med en gang det kommer frem et kamera s er det frem med poseringene. Senere p dagen ble jeg kidnappet av lille Tracy inn der hun sover. Jeg trodde hun skulle vise meg sengen sin eller noen ting hun har der inne, men neida. Da stilte hun seg opp etter veggen og kommanderte: "Take picture!" Whats a muzungu to do? Heldigvis kom det flere andre til etterhvert og jeg klarte til slutt rmme ut i solen igjen.

Her fikk Elvis i tilegg lne solbrillene mine, s det var Dj Bushbaby for alle pengene, legg ogs merke til muzunguen som prver vre kul i bakgrunnen der.Flotte greier.

Ungene var veldig opptatt av Christine sin piercede tunge. S ikke ut som om de hadde sett noe s ekkelt fr i hele sitt liv.

Vi var ogs en liten tur innom klinikken der vi delte ut store deler av utstyret og frstehjelpsskrinene vre. Vi hadde oss ogs en tur innom apoteket fravreise kjpte inn litt malariamedisin, snn at Emmanuel er beredt til malaria-sesongen begynner. Christian tok bilde, og var tilfeldigvis bortimanuell-fokus knappen.. Derfor er det litt uskarpt.

Chris er en av stamkundene p klinikken. Han faller hele tiden og skrubber seg p knrne. En av hovedgrunnene til dette er nok at han gikk rundt i noenfiller av noen sandaler. Vi bedrev derfor litt forebyggende arbeid og kjpte nye sko til han. Han var veldig stolte av disse, og poserte hele resten av dagenmed disse sandalene godt synlig. Skikkelig storsjarmr .

Lrdags kveld var vi ute spiste god middag med Nelson og konen Grace. Fikk bare tatt et bilde p grunn av lyset, men her ser dere alts Nelson. Godtselskap og god mat og drikke. Nelson er som sagt en veldig karismatisk mann, og han har humor i bttevis.

P sndag vknet jeg til at Christine hadde drmt en lur ide. Vi fikk nemlig armbnd av en av ungene dagen fr, s hun ville kjpe med seg noe trd for lage armbnd tilbake til de. Til alle ungene alts. Ca 60 stk.. Det vi ikke hadde beregnet var at sndag er kirkedag, s vi endte jo nesten opp med tmmekirken for unger under gudstjenesten.. Smart. De stod i en stor klynge rundt oss og maste p "mine! mine! mine!" mens vi satt fingerheklet armbnd til denstore gullmedaljen.


Sharon(en assistent/alt mulig dame) fikk jaget de tilbake til kirken, s vi satt oss heller inne p kontoret for lage alle ferdig fr vi delte deut. Det var ganske mye enklere. En annen populr ting vi hadde med oss var klistremerker. DET var gy det, og det fikk virkelig frem det verste i en del av ungene. Destjal klistremerker som noen ravner, og det var noen som gikk rundt med 6-7 klistremerker i ansiktet, selv om vi delte ut max 2 stk til hver.

Alvin med snmann i pannen. Prvde forklare de prinsippet bak snmenn, men det var ikke lett. De var mer fokusert p f klistremerker.

Nydelige Sharon. Har bilde av hun p det forrige innlegget ogs, men da har hun kort hr.

Etterp reiste vi til Bujagali Falls. Turistatraksjon nr 1 tydeligvis. Det var masse souvenir sjapper overalt, s vi fikk kjpt oss litt juggel. Jeg fikktil og med vasset i en liten pytt som hadde vann fra Nilen. S p en mte har jeg badet i Nilen. Stas.

Bujagali Falls bestr av mange sm og store stryk, og det var veldig fint. Ikke like spektakulrt som fossefallene vi har hjemme i Norge, men absolutt noe skrive hjem om.

Posering m til

Meg som vasser i Nilen. Stas.
A
Les mer i arkivet Juni 2010 Mai 2010 April 2010
Christine og Aleksandra

Christine og Aleksandra

23, Stavanger

Vi er jo jenter som er ute p et eventyr. Vi gr i klasse sammen p sykepleien ved universitetet i Stavanger, og har n vr siste praksis-periode i Kampala i Uganda. P denne bloggen skal vi holde alle interesserte oppdatert p hvordan vi har det og hva vi opplever.

Kategorier

hits